Årsaker og virkninger av kolonisering

Årsakene til imperialisme har først og fremst vært den økonomiske drivekraften. Ulike former for handel sto sentralt. Koloniene ga tilgang til råvarer, billig arbeidskraft og senere hemmelig industri.
En årsak for at kolonialismen ble satt i gang rundt 1880 var på grunn av en økonomisk krise i de industrialiserte landene, betydningen av billige råvarer, arbeidskraft og nye markeder ble enda større.

Koloniseringen hadde mest negativ virkning, men også positiv.  Negativ fordi de innfødte fikk ikke bestemme over sitt eget land. I Afrika for eksempel så ble de innfødte til slaver. På den andre siden så var det positivt for de som hadde makten i koloniene. De landene fikk tatt råvarene og fikk masse penger på grunn av dette. Det var også positivt for de innfødte, for eksempel i India ble det innført demokrati. I landene som var kolonier ble det også bygd jernbaneskinn og det ble investert penger. Koloni landene fikk også skoler og flere arbeidssteder ble bygd.

Kildebruk

1)      Hvilke kildekritiske spørsmål må du stille når du innhenter informasjon om mikropersonen. (f.eks. bestemor eller faren din)

Svar: Jeg må stille spørsmål om tidspunkt, sted og mer konkrete spørsmål om situasjonen.

2)       Gi en kildekritisk vurdering av følgende kilder:

Kildekritikk går ut på å finne ut hvor godt egnet en kilde er til å belyse en problemstilling.

Hvem har skrevet kilden? Hvilke faglige kvalifikasjoner har opphavsmannen?

Kilde1: Forskjellige mennesker.  Vi vet ingenting om deres faglige kvalifikasjoner, men det ser ut som de ikke har noen faglige kvalifikasjoner. De bare sier sine meninger og kommer med fakta.

Kilde 2: Er en elev som heter Håvard Espejord. Han har ingen faglige kvalifikasjoner. Han har kilde liste på slutten av presentasjonen, men har ikke skrevet hele linken på wikipedia siden, og har heller ikke skrevet hvilke sider han har brukt i læreboka.

Kilde 3: Vi vet hvem som har skrevet dette, men allerede når vi ser på denne siden virker den ganske stolbart. Personen har brukt Portal verdenshistorie etter 1750. Personen har skrevet kilden sin veldig utdypende med når boka ble gitt ut, hvilken utgave, hvilket kapittel osv.  

Kilde 4: Daria er ikke en kilde man kan stole på. Kilden er skrevet av skole elever og på denne oppgaven så har ingen kilder blitt nevnt. Det eneste vi får vite om forfatterne er at hun heter Marianne Haugerud og hennes faglige kvalifikasjoner har vi ingen kunnskaper til.

Kilde 5: Denne kilden er skrevet av Inga Berntsen Rudi som jobber som Historieformidler. Hun er utdannet historiker med hovedfag fra NTNU.

Jo mer informasjon du finner om opphavsforhold (opphavsmann, tid, sted osv), jo mer kan du si om hvor egnet og troverdig den er som kilde.

2.verdenskrig

2.VERDENSKRIG

1.      Nevn noen av de viktigste begivenhetene som førte fram til utbruddet av 2. verdenskrig.

SVAR: Noen av de viktigste begivenhetene som førte fram til utbruddet var at Tyskland tok avstand fra Versailles-traktaten (1919) og i 1933 så meldte tyskland seg ut av Folkeforbundet i protest mot at de ikke fikk ruste opp forsvaret. Allerede i 1935 så ble allmenn verneplikt innført igjen i tyskland.  Etter dette så fikk Tyskland tilbake staten Saar og  de marsjerte inn i Rhinland. Tyskland hadde et samarbeid  med Italia, og støttet dem når de erobret Etiopia i 1935-36. I tillegg støttet Tyskland også Franco under den spanske borgerkrigen.  Tyskland gikk også inn i Østerrike, og landet ble en del av Tyskland under navnet Ostmark.  Etter dette så erobrer Tyskland i 1939 Tsjekkoslovakia. Hitler marsjerer da videre til Polen og i 1.september 1939 så invaderer Tyskland Polen, og etter 2 dager så erklærer Storbritannia og Frankrikket krig mot Tyskland.

2.      Hva menes med forsoningspolitikken? Hvorfor førte Storbritannia og Frankrike en slik politikk overfor fascistene?

SVAR: Med Forsoningspolitikk menes det som en Fredspolitikk. Storbritannia og Frankrike innførte denne politikken ovenfor fascistene på grunn av at de nølte med å ruste seg opp fordi de ville ta penger fra sosiale reformer i den tiden som var preget av økonomisk krise. De fleste mente at betagelsene i Versailles-traktaten hadde vært for strenge og at Hitler hadde rett til å overse dem.  Også flere så på fascismen som en nyttig motvekt til kommunismen.

3.      Hva var ikke-angrepspakten (Molotov-Ribbentrop pakten)? Hvorfor følte mange kommunister den som et svik?

SVAR: Pakten var en pakt mellom Sovjetunionen og Tyskland, den gikk ut på at Sovjetunionen skulle få erobre tidligere russiske områder som for eksempel de baltiske statene, deler av Romania, Finland og de østlige delene av Polen. Dette mot at Stalin ikke skulle blande seg inn i hva Hitler gjorde i de vestlige delene av Polen. Grunnen til at mange kommunister tok avtalen som en svikt var fordi kommunistene og nazistene var hovedmotstander, senest i den Spanske revolusjonen.

4.      Hvordan ble Sovjetunionen og USA deltakere i krigen?

SVAR: De ble deltakere av krigen ved at for det første at Sovjetunionen i 22.juni 1941 ble overfalt av Tyskland og fikk da Sovjetunionen inn i krigen på alliert side. Mens USA deltok på grunn av Japans angrep mot den amerikanske flåtebasen i Pearl Harbor i 7.desember 1941.

5.      Hvilke begivenheter snudde krigen?

SVAR: Vendepunkter i krigen var når Sovjetunionen vant slaget ved Stalingrad i november 1942 og når Amerikanske og britiske styrker samtidig var i ferd med å legge Nord-Afrika under sin makt. Etter dette fulgte D-dagen den 6.juni 1944, når de amerikanske og britiske troppene ble satt over til Den engelske kanal fra Storbritannia og gikk i land i Normandie. Dette fikk Tyskland til å måtte føre krig på to fronter. Både mot russerne i øst og vestmaktene i vest.

6.      Hvordan skilte 2. verdenskrig seg fra tidligere kriger?

SVAR: Grunne til at vi kan si at denne krigen ble mer total enn tidligere kriger er at skillet mellom det militære og det sivile ikke lenger var så skarpt lenger.

7.      Hvordan praktiserte nazistene sine raseteorier under krigen?

SVAR: Nazistene praktiserte sine raseteorier under kriget på den måten at de ønsket å gjøre slaverne til treller for tyskerne og ryddet unna all slavisk kjerne i Polen, samtidig som den planen om masseutryddelsen av jøder i gang. I konsentrasjonsleirene ble ca. 5-6 millioner, av de ni til ti millioner jøder som fantes i Europa drept under holocaust.

8.      Det har vært hevdet at den viktigste årsaken til utbruddet av 2. verdenskrig var freds oppgjøret etter 1. verdenskrig. Finn argumenter for og i mot denne påstanden.

SVAR:

Folkets århundre Oppgaver

1.       Hvorfor Gikk det så bra med USA i 20-årene?

SVAR: Det gikk veldig bra med USA i 20-årene fordi de ledet i industrialiseringen. Økonomien var på topp og flere millioner amerikanere satt inn pengene sine i aksjer for å tjene penger på det.  I tillegg så var denne tiden

2.       Hvorfor gikk det så dårlig med Tyskland i 20-årene?

SVAR: Det gikk dårlig for Tyskland i 20-årene fordi Tyskland fikk skylden for 1.verdenskrig og som konsekvens måtte de betale tilbake i krigserstatning til de andre landene. I tillegg så mistet de land områder og den militære styrken blitt kuttet ned.

3.       Hva var årsakene til det økonomiske krakket i USA i 1929?

SVAR: Årsaken var at de trengte mer penger for at kursen skulle forsettet.

4.       Hvorfor førte børskrakket til en verdensomspennende krise?

SVAR: Fordi flere industrier hadde satt sine penger i akselen i USA og siden de mistet sine penger så mistet flere arbeidere sine jobber.

5.       Nevn noen tekniske nyvinninger som fikk betydning for folk flest i mellomkrigstida.

SVAR: Nye fabrikker ble åpnet,

6.       Hvordan møtte de europeiske demokratiene den økonomiske krisen?

SVAR: De europeiske demokratiene hadde store problemer med å mestre krisen. Den økonomiske liberalismen gjorde seg ennå sterkt gjeldende, politikere og økonomer tenkte i førkrigstidas baner.

7.       Nevn noen av de viktigste tiltakene under New Deal

SVAR: De viktigste tiltakene under New Deal var at banken skulle få hjelp, unge arbeidsledige kom med i statlig støttende programmer, kommunene skulle få hjelp, bønder med gjeldsproblemer skulle få støtte, statlig næringsvirksomhet skulle bli igangsatt, og i tillegg skulle nye og spekulasjons regulerende aksjelover bli vedtatt i Wall Streets hjemland.   

8.       Hvilke demokratier klarte seg best gjennom den økonomiske krisen, og hvorfor?

SVAR: Det var Tyskland og Italia. Dette var fordi de begge landene fikk nye ledere, og disse lederne lovte befolkningen brød  og arbeid til de fleste. 

Russisk Revolusjon 16.10.14

Kildeoppgaver om synet på Den russiske revolusjonen.

Les "Revolusjonens røst" av Rudolf Nilsen.

1.       Hva slags kilde er dette?

SVAR: Dette er et dikt.

2.       Hva sier kilden om hvilket syn Rudolf Nilsen hadde på Den russiske revolusjonen?

SVAR: Denne kilden sier noe om Rudolf Nilsen sitt syn på Den russiske revolusjonen. Hans syn var å samle alle de som vil ha en revolusjon sammen, sånn at de kunne være streker. Han støttet Den russiske revolusjonen.

3.       Hvem var Rudolf Nilsen?

SVAR: Rudolf Nilsen var en norsk dikter. Han er kjent for sin arbeiderklassediktning og skildringer fra livet på Oslos østkant. Rudolf var også en journalist i Norges Kommunistblad. Han var til knyttet til NKP, altså det Norske Kommunistiske Partiet.

4.       Hvordan var den politiske og økonomiske situasjonen i Norge på 1920-tallet og 1930-tallet? Bruk læreboka s. 270-275

SVAR: Denne perioden var en hard tid. Det var økonomisk ned gang, og det var veldig høy arbeidsledighet. Det var både arbeidsledighet og sosiale problemer i Norge i denne mellomkrigstiden krisen.

Den britiske historikeren E. H. Carr uttalte følgende om Den russiske revolusjonen:

”Den russiske revolusjonen i 1917 var et vendepunkt i historien (...) Noen vil hilse den som en milepæl i menneskehetens frigjøring fra fortidens undertrykkelse, og andre vil betegne den som en forbrytelse og katastrofe.”

1.       Hva menes med at Den russiske revolusjonen var et vendepunkt i historien?

     SVAR: Det at Den russiske revolusjonen var et vendepunkt i historien var fordi på grunn av revolusjonen så trakk russland seg fra 1.verdenskrig og USA kom inn. I tillegg til det så er Den russiske revolusjonen et vendepunkt på grunn av at kommunismen kom til verden da og flere støttet kommunismen.

2.       Hvorfor mener Carr at den både var en “milepæl i menneskehetens frigjøring fra fortidens undertrykkelse, samtidig som den var en forbrytelse og katastrofe”? Finn eksempler som kan underbygge de to argumentene.

SVAR:

3.       Hvem var E. H. Carr? Hva slags politisk syn hadde han? Kan hans politiske syn ha påvirket hans oppfatning av Den russiske revolusjonen?

SVAR: Han var en britisk historiker. Han var en marxist, han støttet Marx. 

06.10.14

B) Drøft følgende problemstilling (spørsmål). Fortjente Tyskland skylden for 1. verdenskrig? Besvar spørsmålet med samme struktur som en 5 paragraph essay og trekk inn minst tre kilder fra dette dokumentet for å begrunne svaret ditt. Ha kildeliste til slutt!

1.verdenskrig startet 28.juli 1914 og varte til 11.november 1918. Krigen var hovedsakelig mellom land i Europa, men sprede seg videre til land i Midtøsten og Afrika som var kolonier. Tyskland var på vei til å bli en av stormaktene under krigen når de allierte seg med Østerrike-Ungarn, Bulgaria, Italia og det Osmanske riket. På den andre siden har vi Russland, Belgia, Frankrike, Storbritannia, Serbia og Italia som gikk over fra Tysklands allianse i 1915, og i tillegg så blir USA også med i denne alliansen etter at Russland trakk seg. Når krigen avsluttet så kom Versailles-traktaten, som er en av avtalene som avsluttet den første verdenskrigen. Avtalen innebar at Tyskland måtte ta på seg ansvaret for krigen og hadde da en plikt til å betale store beløp i krigserstatninger, men fortjener egentlig Tyskland skylden for 1.verdenskrig? I denne teksten skal jeg drøfte denne problemstilling og til slutt komme med en konklusjon der jeg oppsummerer med mine meninger om dette temaet.

På den ene siden så er det mange grunner til at Tyskland fortjener å få skylden for krigen. For det første fordi når Østrikket-Ungarn spurte om støtte i mot Serbia så var Tyskland fast bestemt på å støtte dem uansett hva, og dette får vi klart vite i et sitat fra den tyske rikskansleren som ble sendt til Østerrike-Ungarns keiser i 1914:” Hva Østerrike-Ungarn enn beslutter, kan de være sikre på at Tyskland vil støtte som allierte. Hvis en krig må bryte ut, heller nå enn om ett eller to års tid, når ententene er blitt sterkere”.  I tillegg så ser vi i dette sitatet at Tyskland allerede var klar for krig fordi de ville at en krig skulle bryte ut.  For andre så fortjente Tyskland skylden fordi de erklærte krig mot både Russland og Frankerriket, noe som var risikofylt. Tyskland brøt også nøytraliteten til Belgia og okkuperte landet. På grunn av okkupasjonen så ble Belgia ganske ødelagt.

På den andre siden så er det også mange grunner til at Tyskland ikke fortjente å få skylden for at krigen brøt ut. For det første så var det sentralmaktene som startet krigen, altså Tyskland og Østerrike-Ungarn og deres allierte det Osmanske riket og Bulgaria. Siden det er flere land som er involvert i denne alliansen, så fortjener ikke bare Tyskland å få skylden. For det andre når skuddene i Sarajevo skjedde, var det Østerrike-Ungarn som valgte å løse problemet med militære styrker og ikke diplomatisk strategi. Derfor burde Østerrike-Ungarn få den største skylden. Tyskland måtte gå inn i konflikten fordi Østerrike-Ungarn var de eneste allierte de hadde.

Når det gjelder min mening om Tyskland fortjener skylden for første verdenskrig eller ikke, syns jeg de ikke fortjener all skylden. Jeg mener at både Tyskland og deres allianse burde ha fordelt på skylden og dennes konsekvens, altså beløpet på krigserstatningene. Det at bare et land skal få skylden, når egentlig flere land er involvert virker ganske urettferdig spesielt når landet ikke startet krigen. De som startet krigen var jo Østerrike-Ungarn som valgte å bruke militære styrker. I alle konflikter/krig så kreves det 2 eller flere parter og det er alltid noen som må få skylden. I denne konflikten så syns jeg Tyskland ble sterkt utnyttet og ble behandlet urettferdig ved å få all skylden, når det egentlig burde bli fordelt.

Til slutt konkluderer jeg med at det er mange meninger og diskusjoner om hva som skjedde med Tyskland og hvorfor de fortjener skylden for 1.verdenskrig eller ikke. Historikere har sett på dette og alle har sine ulike meninger som de ikke er enige med andre historikere. Selv om dette blir diskutert, så har Tyskland fått skylden og har nylig blitt ferdig med å betale krigserstatningen.

Kilder:

• http://no.wikipedia.org/wiki/Versaillestraktaten
• https://snl.no/Versailles-traktaten
• http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig
• http://no.wikipedia.org/wiki/Skuddene_i_Sarajevo

 

 

18.09.2014

Oppgave --> Forteller:

I læreboka (s. 213) står det at den nye våpenteknologien var en avgjørende årsak til at krigen ble så lang. Fortell om ulike våpen som ble brukt under krigen, og forsøk å forklare hvordan de bidro til at krigen varte så mye lenger enn man hadde trodd. Bruk læreboka og evt. andre kilder. Husk å oppgi kildene (gjerne med hyperlenker hvis du bruker nettkilder))

 

SVAR: Det ble lagd forskjellige våpen i 1.verdenskrig som var årsaken til at krigen varte lenger. Noen av de våpnene som ble brukt under krigen var blant annet maskingevær, giftgass, luftvåpen, stridsvogner, flammekastere, ubåter og krigsskip. Disse våpnene bidro til at krigen varte lenger enn det man forventet, fordi alle landene konkurrerte om hvem som kunne utvikle teknologien først. De hadde et våpenkappløp. Våpenteknologiens utvikling i første verdenskrig reflekterer stort sett mot industrialismen og utnyttelsen av masseproduksjonen som første til en form for krigføring.