Folkets århundre Oppgaver

1.       Hvorfor Gikk det så bra med USA i 20-årene?

SVAR: Det gikk veldig bra med USA i 20-årene fordi de ledet i industrialiseringen. Økonomien var på topp og flere millioner amerikanere satt inn pengene sine i aksjer for å tjene penger på det.  I tillegg så var denne tiden

2.       Hvorfor gikk det så dårlig med Tyskland i 20-årene?

SVAR: Det gikk dårlig for Tyskland i 20-årene fordi Tyskland fikk skylden for 1.verdenskrig og som konsekvens måtte de betale tilbake i krigserstatning til de andre landene. I tillegg så mistet de land områder og den militære styrken blitt kuttet ned.

3.       Hva var årsakene til det økonomiske krakket i USA i 1929?

SVAR: Årsaken var at de trengte mer penger for at kursen skulle forsettet.

4.       Hvorfor førte børskrakket til en verdensomspennende krise?

SVAR: Fordi flere industrier hadde satt sine penger i akselen i USA og siden de mistet sine penger så mistet flere arbeidere sine jobber.

5.       Nevn noen tekniske nyvinninger som fikk betydning for folk flest i mellomkrigstida.

SVAR: Nye fabrikker ble åpnet,

6.       Hvordan møtte de europeiske demokratiene den økonomiske krisen?

SVAR: De europeiske demokratiene hadde store problemer med å mestre krisen. Den økonomiske liberalismen gjorde seg ennå sterkt gjeldende, politikere og økonomer tenkte i førkrigstidas baner.

7.       Nevn noen av de viktigste tiltakene under New Deal

SVAR: De viktigste tiltakene under New Deal var at banken skulle få hjelp, unge arbeidsledige kom med i statlig støttende programmer, kommunene skulle få hjelp, bønder med gjeldsproblemer skulle få støtte, statlig næringsvirksomhet skulle bli igangsatt, og i tillegg skulle nye og spekulasjons regulerende aksjelover bli vedtatt i Wall Streets hjemland.   

8.       Hvilke demokratier klarte seg best gjennom den økonomiske krisen, og hvorfor?

SVAR: Det var Tyskland og Italia. Dette var fordi de begge landene fikk nye ledere, og disse lederne lovte befolkningen brød  og arbeid til de fleste. 

Russisk Revolusjon 16.10.14

Kildeoppgaver om synet på Den russiske revolusjonen.

Les "Revolusjonens røst" av Rudolf Nilsen.

1.       Hva slags kilde er dette?

SVAR: Dette er et dikt.

2.       Hva sier kilden om hvilket syn Rudolf Nilsen hadde på Den russiske revolusjonen?

SVAR: Denne kilden sier noe om Rudolf Nilsen sitt syn på Den russiske revolusjonen. Hans syn var å samle alle de som vil ha en revolusjon sammen, sånn at de kunne være streker. Han støttet Den russiske revolusjonen.

3.       Hvem var Rudolf Nilsen?

SVAR: Rudolf Nilsen var en norsk dikter. Han er kjent for sin arbeiderklassediktning og skildringer fra livet på Oslos østkant. Rudolf var også en journalist i Norges Kommunistblad. Han var til knyttet til NKP, altså det Norske Kommunistiske Partiet.

4.       Hvordan var den politiske og økonomiske situasjonen i Norge på 1920-tallet og 1930-tallet? Bruk læreboka s. 270-275

SVAR: Denne perioden var en hard tid. Det var økonomisk ned gang, og det var veldig høy arbeidsledighet. Det var både arbeidsledighet og sosiale problemer i Norge i denne mellomkrigstiden krisen.

Den britiske historikeren E. H. Carr uttalte følgende om Den russiske revolusjonen:

”Den russiske revolusjonen i 1917 var et vendepunkt i historien (...) Noen vil hilse den som en milepæl i menneskehetens frigjøring fra fortidens undertrykkelse, og andre vil betegne den som en forbrytelse og katastrofe.”

1.       Hva menes med at Den russiske revolusjonen var et vendepunkt i historien?

     SVAR: Det at Den russiske revolusjonen var et vendepunkt i historien var fordi på grunn av revolusjonen så trakk russland seg fra 1.verdenskrig og USA kom inn. I tillegg til det så er Den russiske revolusjonen et vendepunkt på grunn av at kommunismen kom til verden da og flere støttet kommunismen.

2.       Hvorfor mener Carr at den både var en “milepæl i menneskehetens frigjøring fra fortidens undertrykkelse, samtidig som den var en forbrytelse og katastrofe”? Finn eksempler som kan underbygge de to argumentene.

SVAR:

3.       Hvem var E. H. Carr? Hva slags politisk syn hadde han? Kan hans politiske syn ha påvirket hans oppfatning av Den russiske revolusjonen?

SVAR: Han var en britisk historiker. Han var en marxist, han støttet Marx. 

06.10.14

B) Drøft følgende problemstilling (spørsmål). Fortjente Tyskland skylden for 1. verdenskrig? Besvar spørsmålet med samme struktur som en 5 paragraph essay og trekk inn minst tre kilder fra dette dokumentet for å begrunne svaret ditt. Ha kildeliste til slutt!

1.verdenskrig startet 28.juli 1914 og varte til 11.november 1918. Krigen var hovedsakelig mellom land i Europa, men sprede seg videre til land i Midtøsten og Afrika som var kolonier. Tyskland var på vei til å bli en av stormaktene under krigen når de allierte seg med Østerrike-Ungarn, Bulgaria, Italia og det Osmanske riket. På den andre siden har vi Russland, Belgia, Frankrike, Storbritannia, Serbia og Italia som gikk over fra Tysklands allianse i 1915, og i tillegg så blir USA også med i denne alliansen etter at Russland trakk seg. Når krigen avsluttet så kom Versailles-traktaten, som er en av avtalene som avsluttet den første verdenskrigen. Avtalen innebar at Tyskland måtte ta på seg ansvaret for krigen og hadde da en plikt til å betale store beløp i krigserstatninger, men fortjener egentlig Tyskland skylden for 1.verdenskrig? I denne teksten skal jeg drøfte denne problemstilling og til slutt komme med en konklusjon der jeg oppsummerer med mine meninger om dette temaet.

På den ene siden så er det mange grunner til at Tyskland fortjener å få skylden for krigen. For det første fordi når Østrikket-Ungarn spurte om støtte i mot Serbia så var Tyskland fast bestemt på å støtte dem uansett hva, og dette får vi klart vite i et sitat fra den tyske rikskansleren som ble sendt til Østerrike-Ungarns keiser i 1914:” Hva Østerrike-Ungarn enn beslutter, kan de være sikre på at Tyskland vil støtte som allierte. Hvis en krig må bryte ut, heller nå enn om ett eller to års tid, når ententene er blitt sterkere”.  I tillegg så ser vi i dette sitatet at Tyskland allerede var klar for krig fordi de ville at en krig skulle bryte ut.  For andre så fortjente Tyskland skylden fordi de erklærte krig mot både Russland og Frankerriket, noe som var risikofylt. Tyskland brøt også nøytraliteten til Belgia og okkuperte landet. På grunn av okkupasjonen så ble Belgia ganske ødelagt.

På den andre siden så er det også mange grunner til at Tyskland ikke fortjente å få skylden for at krigen brøt ut. For det første så var det sentralmaktene som startet krigen, altså Tyskland og Østerrike-Ungarn og deres allierte det Osmanske riket og Bulgaria. Siden det er flere land som er involvert i denne alliansen, så fortjener ikke bare Tyskland å få skylden. For det andre når skuddene i Sarajevo skjedde, var det Østerrike-Ungarn som valgte å løse problemet med militære styrker og ikke diplomatisk strategi. Derfor burde Østerrike-Ungarn få den største skylden. Tyskland måtte gå inn i konflikten fordi Østerrike-Ungarn var de eneste allierte de hadde.

Når det gjelder min mening om Tyskland fortjener skylden for første verdenskrig eller ikke, syns jeg de ikke fortjener all skylden. Jeg mener at både Tyskland og deres allianse burde ha fordelt på skylden og dennes konsekvens, altså beløpet på krigserstatningene. Det at bare et land skal få skylden, når egentlig flere land er involvert virker ganske urettferdig spesielt når landet ikke startet krigen. De som startet krigen var jo Østerrike-Ungarn som valgte å bruke militære styrker. I alle konflikter/krig så kreves det 2 eller flere parter og det er alltid noen som må få skylden. I denne konflikten så syns jeg Tyskland ble sterkt utnyttet og ble behandlet urettferdig ved å få all skylden, når det egentlig burde bli fordelt.

Til slutt konkluderer jeg med at det er mange meninger og diskusjoner om hva som skjedde med Tyskland og hvorfor de fortjener skylden for 1.verdenskrig eller ikke. Historikere har sett på dette og alle har sine ulike meninger som de ikke er enige med andre historikere. Selv om dette blir diskutert, så har Tyskland fått skylden og har nylig blitt ferdig med å betale krigserstatningen.

Kilder:

• http://no.wikipedia.org/wiki/Versaillestraktaten
• https://snl.no/Versailles-traktaten
• http://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8rste_verdenskrig
• http://no.wikipedia.org/wiki/Skuddene_i_Sarajevo

 

 

18.09.2014

Oppgave --> Forteller:

I læreboka (s. 213) står det at den nye våpenteknologien var en avgjørende årsak til at krigen ble så lang. Fortell om ulike våpen som ble brukt under krigen, og forsøk å forklare hvordan de bidro til at krigen varte så mye lenger enn man hadde trodd. Bruk læreboka og evt. andre kilder. Husk å oppgi kildene (gjerne med hyperlenker hvis du bruker nettkilder))

 

SVAR: Det ble lagd forskjellige våpen i 1.verdenskrig som var årsaken til at krigen varte lenger. Noen av de våpnene som ble brukt under krigen var blant annet maskingevær, giftgass, luftvåpen, stridsvogner, flammekastere, ubåter og krigsskip. Disse våpnene bidro til at krigen varte lenger enn det man forventet, fordi alle landene konkurrerte om hvem som kunne utvikle teknologien først. De hadde et våpenkappløp. Våpenteknologiens utvikling i første verdenskrig reflekterer stort sett mot industrialismen og utnyttelsen av masseproduksjonen som første til en form for krigføring.

17.09.2014

1) Hvordan er stemmingen i de forskjellige landene når krigen bryter ut? Hvordan ser de forskjellige landene på sine fiender? Vis til eksempler.

SVAR: De lærer barna på skolen at sin egen nasjon er best og at alle andre nasjoner måtte dø.

2) Gi en kort beskrivelse av situasjonen ved fronten like før jul 1914. Hvem kjemper mot hverandre? Hvordan er stemningen blant soldatene og offiserene?

     Svar: De er redde og vil hjem. De tror at krigen vil ta slutt før jul.

3) Hvordan starter “vennskapet” med motstanderen?

  Svar: “Vennskapet”starter med at Skottene spiller på sekkepipene sine og har god stemning. Deretter begynner den tyske operasangeren Sprink å synge og da begynner alle de tre landene å bli “venner”.

4) Hvorfor inngår de våpenhvile?

SVAR: De inngår våpenhvile for å kunne ha en fredfull jul.

5) Operasangeren Sprink sier, like før han skal overgi seg til offiseren sin at “ å dø i morgen er verre enn i går”. Hva tror du han mener med det?

SVAR: I går var de ikke venner enda, men i morgen er de venner og spilte fotball sammen.

6) Hva er det som avslører dem? Hvilke konsekvenser har avsløringen på de ulike involverte?

Svar: Brevene er det som avslør dem. Konsekvensene var at de som var involvert ble sendt til bakerste linje.